Slektsbesøk i Danmark.
Ina kom til Norge sent på kvelden den 25. april i 2009, etter en lang reise både med bil i Danmark og så med båt fra Frederikshavn til Oslo.
Hennes nye hjem er på Grünerløkka, tett ved Akerselva i Oslo.
Den første reisen hennes fra Dueholm til Oslo har Ina sikkert glemt for lenge siden, og like bra for henne.
Det var en liten gråtende Ina, som brutalt ble tatt vekk fra sin mor, bestemor og sine søsken tidlig en kjølig morgen et sted utenfor Skive.
Syk ble hun også, uvant med bilkjøring som hun var.
Dessuten er det så mange rundkjøringer i Danmark.
Så det er lett i bli litt tullerusk i hodet for en liten hund.
Det er også sikkert en psykisk påkjenning å plutselig bli revet ut av flokkens trygge omgivelser.
I løpet av våren, sommeren og høsten vokste Ina og ble til en stor og prektig hvit hyrdehund.
I begynnelsen av november 2009 ble Inas vekt målt til over 30 kilo.
Både matmor Olga og matfar Håkon syntes da at det var på tide å reise på slektsbesøk til Dueholm.
Og slik ble det.
Ina var helt enig. Hun er alltid beredt til å dra ut på tur.
Vi nordmenn er som kjent født med ski på beina og med en aksje i Volvo.
Reisa startet med en kort kjøretur fra vår bolig til fergekaia, der Stena Saga lå klar til å ta oss med til Frederikshavn, hvor vi ankom tidlig neste morgen.
Kjøreturen fra Frederikshavn til Skive gikk fint.
Men dette stedet Dueholm, det er ikke lett å finne.
Etter å ha kjørt rundt i ring tre ganger, fant vi ut at det ikke er lett å finne fram i Danmark, med de utallige små bilveger på kryss og tvers mellom bolighus og gårdsbruk.
Vi kapitulerte og ringte til Knud Christensen på Dueholm, og antydet at det var litt vanskelig å finne fram til Dueholms vei.
Etter flere mobilsamtaler med Knud, omtrent hver halve kilometer, kom vi endelig fram til Dueholms vei og Ny-Hviddueholm kennel.
Fødestedet til Ina.
Det er alltid hyggelig å besøke Knud og hans ”blondiner”.
Selvfølgelig ble det full oppdekning med god mat og drikke, før slektsbesøket fortsatte med tur ut på heden med hele flokken.
Mor Enya, bestemor Andy, søster Ida, onkel Chaplin og besøkende Ina, som nå var blitt norsk statsborger.
Ina syntes i begynnelsen at den firbeinte slekten var litt skremmende.
De var en større flokk enn oss fra Oslo.
Knud hadde heldigvis regien på Ina´s møte med sine slektninger.
Først møtte hun Ida, hennes søster.
De fikk en time for seg selv, og ble godt kjent med hverandre.
Deretter møtte Ina mor Enya og bestemor Andy.
Til slutt ble Ina presentert for onkel Chaplin, som er en stor, flott og majestetisk hvit hann-hyrdehund.
Ina var litt reservert og underdanig – selvfølgelig.
Det er ikke bare-bare å møte sine avglemte hundeslektninger.
Og føle at ”jeg Ina” er nederst på rangstigen og en fremmed inntrenger i flokken.
Skepsisen mellom Dueholm´s flokk og Ina varte nok hele dagen.
Erfaringen vår er at ”ilden” ikke bare skal hentes, og så hjem igjen i samme farten.
Kanskje hadde det vært bra med en dag ekstra.
Både for Ina og hennes hvite firbeinte slektninger.
Da hadde hundene antakelig blitt bedre kjent og fortrolige med hverandre.
Kort tid etter at vi var tilbake på Dueholm bredte det seg en god duft av varm mat, som raskt ble fortært sammen med god drikke til maten.
Hundene fikk også sin føde, som gikk glatt ned.
Konkurransen skjerper i hundeverdenen.
Etterpå var det bare ett og annet hundeøye, halvåpent i ny og ne, iakttagende menneskenes hundeprat utover kvelden fram til sengetid.
Du verden hvor godt vi sov alle sammen denne natten.
Er det slik at alle dansker er ute å kjører bil klokken sju om morgenen?
Det virket faktisk slik denne dagen, selv om det var et ufyselig vær med snø og sterk vind.
Det fikk vi merke underveis til Frederikshavn.
Vel framme i Frederikshavn, oppdaget vi at ferja til Oslo var innstilt på grunn av den sterke vinden i Skagerak.
Heldigvis fikk vi være med ferga til Gøteborg senere på dagen.
Dette resulterte i at vi fikk en ekstra kjøretur på 20 mil fra Gøteborg til Oslo.
Vel framme i Oslo sent på kvelden den 17. desember 2009, var vi skjønt enig, både matmor og matfar, at dette hadde vært en fin og avvekslende slektstur.
Ina drømmer enda om slektsturen til Danmark.
Slike slektsbesøk sammen med våre firbeinte hvite venner skaper minner for livet!
Men tradisjonen tro, neste gang er det Ny-Hviddueholms hvite firbeinte blondiner og Knud Christensen som er hjeltelig velkommen til gjenvisitt i Oslo.
En stor takk til
Knud og de hvite hyrdehunder, som tok så vel imot oss.
Og tusen takk for et
trivelig og uforglemmelig opphold på Dueholm enda en gang.
Ina, Olga & Håkon i Oslo