Ny Hviddueholms INA´s oppvekst i Norge
Nå er Ina akkurat fylt 11 måneder, og hun har vokset og blitt en flott representant for sin rase.
Vi bor rett i utkanten av sentrum i byen, men i et område som er ypperlig å gå turer med hund.
Vår bolig ligger tett inntil et stort parkområde, som strekker seg langs Akerselva helt fra fjorden og opp mot en stor innsjø flere kilometer i nordlig retning.
Det er flotte turveier langs elva. Et ypperlig område å gå tur med hund. Et område hvor hunder også kan bevege seg fritt uten bånd.
Ina i vår hage, 3 måneder gammel
Mange nye opplevelser ganske forskjellig fra Dueholms heder i Danmark. Larm fra biltrafikken og alle menneskene.
Trikken virket veldig skremmende. Ina fant seg likevel fort til rette, og i løpet av kort tid reagerte hun ikke spesielt på alle lyder og aktiviteter i byen.
I dag er Ina en trygg og uredd byhund, som mange legger merke til og undrer på hvilken rase dette er.
Det er ikke mange mennesker i Norge som har hørt om, ei eller sett en hvit hyrdehund.
Men alle synes Ina er en flott hund, noe både matmor og matfar er helt enig i.
Ina ved Akerselva, 7 måneder gammel
Men i sommer traff vi faktisk en annen familie med to hunder, der den ene var en hvit hyrdehund.
Vi la merke til hverandre på lang avstand.
En magnetisk kraft og et nikk til hverandre på lang avstand, var en bekreftelse på at begge skjønte at her er det artsfrender som møtes.
Dette trakk oss mot hverandre. Ikke aller minst de hvite hyrdehunder.
Det viste seg at det var et par som var på besøk hos noen venner her i området hvor vi bor.
Deres hvite hyrdehund var fra Frankrike, hvor de hadde bodd tidligere.
Vi hundeeiere slo av en hyggelig prat med hverandre, og under samtalen kom det fram at mannen også var av fransk opprinnelse.
Dette var en hyggelig og spesiell opplevelse for oss.
Nå går det faktisk rykter i området om at det er kommet en ny hvit hyredundvalp i vårt strøk av byen.
Noen som kjenner til dette har fortalt oss at de som har skaffet seg den nye hyrdehundvalpen, skal ha sett Ina, og blitt inspirert til å skaffe seg en slik hund.
Håper vi snart treffer den nye valpen som er kommet til vårt område av byen.
Vi får håpe at denne rasen utbreder seg i Norge, som ellers i Europa.
Ina i norsk natur sommeren 2009
Ina bader i fjellsjø sommeren 2009
Det var første gangen Ina var med til landstedet, som ligger i fjellet tett inntil grensen mot Sverige.
Denne gangen reiste vi med tog fra Oslo nordover til et lite sted som heter Trofors.
Derfra kjørte vi videre østover med bil.
Avstanden fra Oslo til landstedet er 90 mil. I Norge er vi vant til lange avstander, uten at det skremmer oss.
Om vi snur Norge 180 grader rundt med Oslo som sentrum, kommer det nordligste punktet i Norge sør for Roma i Italia.
Derfor blir vi nordboere noen ganger betegnet som nordens italienere.
Uansett, Ina klarte reisa meget bra.
Hun syntes det var helt utrolig å kunne bevege seg helt fritt uten bånd hele dagen lang i vill norsk natur.
Å være frittgående hund.
Spesielt syntes hun det var fantastisk å kunne bade i innsjøen tett ved landstedet.
Vi var også på flere lange uteturer.
En dag plukket vi multebær og en annen dag høstet Olga en masse sopp, som vi har kost oss med ut over høsten.
Spesielt de marinerte soppene, som Olga tilbereder med kjærlighet, er ogå helt vidunderlig som snadder.
Noen dager senere kjørte vi over grensen til Sverige på handletur.
Her fikk Ina for første gang se griser (svin på dansk).
Ina syntes nok dette var noen merkelige skapninger med et helt uforståelig språk.
Ina ved Akers Bro i Oslo, 11 måneder gammel
Det blir nok en del turer dette året, også utenlands.
Blant annet til Herning i slutten av juni, hvor Ina er påmeldt til utstillingene den 24. og 25. juni.
Vi håper da å bli kjent med andre eiere av hvite hyrdehunder.
Vi hilser hjerteligst til alle entusiaster og lykkelige eiere av hvite hyrdehunder i Danmark - vi ses i Herning !
En vinterlig (hvit) hilsen fra
Ina, Olga & Håkon i Oslo